Den norske ambassaden i Argentina etterlater en nordmann med terminal kreft uten medisinsk dekning under pandemien
For første gang noensinne bestemmer den norske ambassadøren i Argentina, Lars Vaagen, ikke å forskuttere utgiftene for kreftbehandling på et sykehus. Disse utgiftene vil senere bli refundert av Helfo, til en norsk statsborger som lider av terminal kreft.
Denne praksisen med å forskuttere medisinske utgifter for norske borgere som er medlemmer av Folketrygden var normalt praksis i den ambassaden i mer enn 30 år.
Fakta
Min far, Arne Benjaminsen, er fra Øksnes. Han jobbet som sjømann på norske skip over hele verden og har bodd i Argentina i mange år.
Fra det øyeblikket han flyttet til Argentina, ble hans medisinske utgifter betalt av den norske ambassaden, og senere betalt tilbake til ambassaden av Helfo, fordi han er medlem av Folketrygden. Medlemmer av Folketrygden som er i utlandet har rett til å få dekket sine medisinske utgifter av Helfo. For eksempel kan de gå til legen eller kjøpe medisin og deretter sende et skjema til Helfo for å be om tilbakebetaling. Medisinske utgifter kan være veldig dyre, og noen ganger kan det være umulig for en person å betale og få behandling, selv om de vet at de til slutt vil få det refundert av Helfo. Dette gjelder spesielt sykehusinnleggelser eller kreftbehandlinger, som kan være veldig dyre. På grunn av dette hadde den norske ambassaden i Argentina en avtale med sykehuset Hospital Alemán i Buenos Aires. På grunn av dette kunne medlemmer av Folketrygden bli behandlet der, og ambassaden tok seg av å be Helfo om tilbakebetaling senere.
Den norske ambassaden i Argentina anser ikke helsen til norske borgere under en pandemi som en viktig oppgave. I den e-posten sa Mona Budal at de stoppet avtalen med Hospital Alemán fra det øyeblikket (midt på vinteren i Argentina, da COVID-19 tilfeller var ekstremt høye). Fra den dagen bestemte ambassaden at det eneste nordmenn får dekket på det sykehuset var sykehusinnleggelser. Fordi hun sa: “vi forstår at det kan være vanskelig å ha råd til de høye utgiftene, selv om det senere blir betalt tilbake”.
Faren min ble innlagt på sykehus med COVID-19. Mens han var på intensivbehandeling, sendte konsulen en ny e-post 14. desember 2020. De sa at de ville slutte å dekke medisinske utgifter, inkludert sykehusinnleggelser. Ti dager senere, 24. desember 2020, da de forsto hvor alvorlig situasjonen var, sendte konsulen en ny e-post der hun uttrykte at hun kom til å forlenge praksisen med å forskuttere medisinske utgifter med Helfo. Hun sa: “vi vil holde deg informert om til når dette unntaket vil være gyldig”.
Dette var den siste kommunikasjonen vi hadde fra ambassaden. 23. februar 2021 mens faren min var hjemme, begynte han å føle seg dårlig. Vi tok ham med ambulanse til Hospital Alemán, med tanke på at den siste kommunikasjonen vi hadde fra ambassaden var at medisinske utgifter for kreftbehandlingen hans ble dekket av dem.
I resepsjonen på sykehuset informerte de oss om at ambassaden ikke skulle dekke utgiftene. Som jeg sa før, på dette tidspunktet var den siste kommunikasjonen vi hadde fra ambassaden e-posten som tydet på at medisinske utgifter skulle dekkes. Det var etter ankomst til sykehuset at vi fant ut at ambassaden hadde kansellert dekningen, uten at vi på forhånd ble varslet av ambassaden eller sykehuset.
Fordi min far ikke er dekket av avtalen ambassaden har med sykehuset, blir han behandlet der som en ikke-forsikret pasient. Å betale sykehusinnleggelse som privat eller ikke-forsikret pasient koster rundt 6 millioner argentinske pesos (rundt 600 000 norske kroner) per måned. Sykehuset belaster en ambassade halvparten av det. Etter å ha betalt et minimumsinnskudd på 100.000 argentinske pesos (rundt 10.000 norske kroner), ble min far innlagt på sykehuset.
Det er viktig å presisere at sykehuset, som har en avtale i så mange år med ambassaden, belaster dem medisinske utgifter til en mye lavere pris enn for en ikke-forsikret eller privat pasient. Derfor er utgiftene for Helfo, der pengene kommer fra, mye høyere hvis pasienter blir behandlet som ikke-forsikret pasienter enn om de blir behandlet gjennom ambassaden. Avgjørelsen fra ambassadør Lars Vaagen om å forlate nordmenn som får medisinsk behandling uten helsedekning over natten betyr en unødvendig økning i utgifter for norske skattebetalere.
Min far har ikke noe annet alternativ. For øyeblikket er offentlige sykehus fulle av pasienter som har COVID-19. Det er også umulig å bruke en forhåndsbetalt medisinsk tjeneste. I Argentina vil ingen av dem registrere eldre pasienter med eksisterende sykdommer og nylig innleggelser.
Selv om vi vet at Helfo ville betale tilbake utgiftene knyttet til sykehusinnleggelser og kreft, har ikke familien min pengene som sykehuset ber om. Så faren min kunne ikke fortsette å bli behandlet der hvis ambassaden ikke respekterer e-posten de sendte 24. desember.
Siden hans medisinske utgifter ble dekket av ambassaden i så mange år, ble det generert en berettiget forventning om direkte medisinsk dekning. Det er en tilegnet rettighet som ikke bare kan elimineres uten forvarsel, spesielt midt i en pandemi og med en diagnose med terminal kreft. Spesielt hadde ambassaden skriftlig lovet å forskuttere utgiftene knyttet til kreftbehandlingen på grunn av den alvorlige tilstanden hans, men senere innfridde de ikke dette løftet.
Utenriksdepartementet (UD), som kan utøve myndighet over ambassaden for å overholde sin skriftlige forpliktelse, gjorde ingenting for å hjelpe faren min. Guro Markussen Løvaas, underdirektør i UD, ignorerte vår forespørsel om å hjelpe min far. Hun støttet det som ble bestemt av ambassadør Lars Vaagen. Hun sa at i følge loven må norske statsborgere betale først og deretter be om refusjon fra Helfo. Hun ignorerte det større bildet av situasjonen. I tillegg er loven ikke like for alle. Silvia Faist, som er ansvarlig for forholdet til ambassader ved Hospital Alemán, rapporterte at ambassadør Lars Vaagen bestemmer hvilke nordmenn som dekkes ved sykehuset og hvilke nordmenn ikke skal dekkes av ambasaden. For eksempel kan tjenestemenn med lønn på rundt 80.000 norske kroner per måned behandles der uten å måtte betale utgiftene sine på forhånd. De samme tjenestemennene som forventer at pensjonister med normal lønn betaler alle sine utgifter uten å ta hensyn til omstendighetene i saken.
På grunn av avgjørelsen fra ambassaden, som ikke ble fortalt til oss på forhånd, ville sykehuset snart forlate faren min på gaten. Noe som ville utløse et dødelig utfall, i stedet for å la ham dø i verdighet på et sykehus med riktig palliativ pleie som han trenger. Det er en veldig urettferdig situasjon, med tanke på at han jobbet veldig hardt på norske skip over hele verden i mange år. Nå som han trenger medisinsk hjelp, ignorerer tjenestemennene fra sitt eget land ham og nekter ham den hjelpen han trenger og har rett til å motta.
Med et potensielt dødelig utfall, hvis situasjonen ikke endres, vil det bli iverksatt rettslige tiltak mot partene som er involvert i forlatelse av en person.
Avslutning
Denne situasjonen har vært følelsesmessig veldig vanskelig for familien min. Min far er bare en av mange nordmenn som sliter med å få hjelp fra et system som endrer seg til det værre. Hvis dette kan skje med faren min, kan det skje med hvem som helst. Som sønn er det min plikt å sørge for at faren min, som ga meg den beste sjansen i livet, har sin sjanse til å tilbringe sine siste dager i fred og med komfort. Som mennesker er det vår kollektive plikt å sørge for at våre eldste ikke lider i fattigdom de siste dagene. Derfor ber jeg deg om å bli med meg ved å signere på denne underskriftskampanjen. Du kan hjelpe familien min med å sende en melding til ambassadør Lars Vaagen om at denne grove uaktsomheten ikke er bra!